Ble Jesus korsfestet på fredag?

 


 
 
 
Hjem

Links

Artikler

Kalender

Jesus sa til sine disipler: "For som Jona var tre dager og tre netter i den store fiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter in jordens hjerte " (Matteus' Evangelium 12 vers 40).  Er dette sant?  Legg merke til at Jesus legger stor vekt på at han gravlegges både tre dager og tre netter.  Han sier også at "ikke noen tegn skal gis" bortsett fra dette, som bevis på at han er den sanne Messias (vers 39).

Påskehøytid

Johannes forteller oss at Jesus ble korsfestet like før påskehøytiden (Johannes' evangelium 13 vers 1).  Det skjedde på forberedelsesdagen til påskehøytiden (Johannes' evangeliums 19 vers 31). Jødene begynner påskefeiringen om kvelden med et måltid som minner deres utgang fra Egypt.  Dette måltidet krever at et lam blir ofret på forberedelsesdagen.  Dette skjer om ettermiddagen i tempelet (5. Mosebok 16 vers 5-9). 

Påskelammet spises om kvelden, og kvelden kalles våkenatt (1. Mosebok 12 vers 42).  Påsken varer i syv dager (3. Mosebok 23 vers 4-8) og blir også kalt det Usyredebrødshøytid.  Høytidsdagene i den bibelske påskehøytid kan være på en hvilken som helst ukedag.  Påsken varer i syv dager.  Den begynner med en høytidsdag, som også blir kalt en sabbat og den avsluttes med en høytidsdag.

På påske kvelden i Egypt ble blodet fra påskelammet strøket på dørkarmene og dørbjelken i huset (1. Mosebok 12 vers 6-7).  Påskelammet ble slaktet sent på forberedelsesdagen.  Blodet beskyttet dem.  "For Herren skal gå gjennom landet for å slå egypterne.  Når han ser blodet på dørbjelken og de to dørkarmene, skal Herren gå forbi døren og ikke la ødeleggeren komme inn i huset deres for å slå dere" (vers 23). 

Jesus er vårt Påskelam i dag.  Paulus skrev til Korinterne "vårt Påskelam er slaktet for oss, Kristus. La oss derfor holde høytid" (1. Korinterbrev 5 vers 7-8).  Jesus døde på tidspunktet påskelammene ble ofret i tempelet.  Hans blod rant ut (Johannes' evangelium 19 vers 34).  Korsfestelsen kunne ha skjedd på en hvilken som helst ukedag, fordi høytidsdagen kunne falle på en hvilken som helst ukedag.  Sabbaten etter korsfestelsen var ikke en vanlig sabbat.

Graven

Jesus ble lagt i graven av Josef fra Arimatea.  Det var sent, sabbaten nærmet seg (Lukas evangelium 23 vers 54).  Kvinnene som var sammen med Jesus var også tilstede ved begravelsen (vers 55).  Så gikk de hjem og hold sabbat, det vil si høytidsdagen.  Etter høytidsdagen gikk de og kjøpte krydder og oljer som de gjorde i stand (Markus evangelium 16 vers 1).  Etter dette hvilte de på den ukentlige sabbatsdag (Lukas evangelium 23 vers 56). 

Mellom Jesu oppstandelse og gravlegging finnes det altså to sabbater.  Den første er en høytidsdag, den andre en ukentlig sabbatsdag.  Og mellom disse to dager en vanlig ukedag, og det må ha vært en fredag.  Dette er dagen kvinnene gikk for å kjøpe urter og oljer.  Dagen de brukte for å tilberede disse. 

Vi har altså tre dager mellom korsfestelsen og oppstandelsen.  En høytidsdag, som må være en torsdag, en vanlig ukedag som ville ha vært en fredag, og til slutt en ukentlig sabbatsdag, det vil si en lørdag.  Dette betyr at Jesus må ha blitt korsfestet på en onsdag.  Altså midt i uken.  Helt i samsvar med Daniels profeti: "Midt i uken gjør han slutt på slaktoffer og grødeoffer" (Profeten Daniel 9 vers 27).

Oppstandelsen

La oss se litt nærmere på når oppstandelsen fant sted.  Johannes forteller oss: "På den første dag i uken kommer Maria Magdalena tidlig til graven, mens det ennå er mørkt" (Johannes evangelium 20 vers 1).  Hun ser at steinen er blitt tatt bort fra graven.  Jesus hadde stått opp, som han hadde sagt, på den tredje dagen etter korsfestelse.  På søndag var graven tom.

Jesus sa han skulle være tre dager og tre netter i jordens hjerte, det vil si i graven.  Vi vet at han ble gravlagt på en onsdag kveld, og at han var der torsdag kveld og fredag kveld, altså tre netter.  Men var han der lørdag kveld?  Kvinnene finner en tom grav tidlig på søndag morgen, men de er ikke vitne til selve oppstandelsen.  Det er derfor mest sansynlig at Jesu oppstandelsen fant sted sent på lørdag, tre dager og tre netter etter hans død.

Året for korsfestelse

Hvilket år ble Jesus korsfestet?  Vi vet at han ble født like før kong Herodes' døde.  Herodes døde i året 4 før Kristus.  Lukas forteller oss at Jesus "var omkring tretti år gammel" da han begynte å forkynne (Lukas 3 vers 23).  Dette må altså ha skjedd i året 26 eller 27 etter Kristus.  Året null finnes ikke, fra året 4 før til 27 etter Kristus er eksakt 30 år. 

Jesus forkynte i hvert fall på to påskehøytider (Johannes evangelium 2 vers 13, og Johannes evangelium 6 vers 4).  Det vil si årene 28 og 29 etter Kristus.  Det er sannsynlig at han forkynte på enda en påskehøytid.  Dette er høytiden som nevnes i Johannes kapittel 5.  Lukas forteller oss at handlingene som beskrives her fant sted ved påsken (Lukas' evangelium 6 vers 1).  Kornet i Israel ble høstet mellom påsken og pinsen.

Det er sannsynlig at Jesus forkynte i tre og et halvt år.  Bibelske profetier bruker en dag for å forestille et år (Esekiel 4 vers 6).  Tre og et halvt år stemmer overens med Daniels profeti om Jesus (Profeten Daniel 9 vers 27).  Han skulle gjøre slutt på ofringen midt i uken.  Etter tre og en halv dag er vi midt i uken.  Jesus ble derfor mest sannsynlig korsfestet i året 31 etter Kristus, men det kan også ha vært året 30 etter Kristus. 

Jesus døde før året 33, fordi Apostelen Paulus ble kalt senest dette året.  Paulus var i Korint da Gallio var prokonsul.  Gallio var prokonsul i året 52.  Vi vet også at Paulus var i Jerusalem 17 år etter hans omvendelse (Galaterbrevet 1 vers 18 og 2 vers 1, Apostlenes gjerninger 15 vers 2).  Etter dette møtet i Jerusalem reiste Paulus først tilbake til menighetene i Tyrkia sammen med Silas.  Han er i tillegg innom byene Filippi, Tessalonika, Berøa og Aten før han til slutt kommer til Korint (Apostlenes gjerninger 17, 18). 

Paulus er i Korint i atten måneder, før Gallio blir prokonsul (Apostlenes gjerninger 18 vers 11-12).  Det vil si minst 19 kanskje 20 år etter hans kall.  Paulus ble altså kalt året 32 eller 33.  Dette må ha vært en stund etter Jesu død, fordi Paulus gikk og forfulgte menigheten før han ble kalt (Apostlenes gjerninger 8 vers 1-3).

Dersom Jesus ble korsfestet på en fredag som mange tror, måtte lørdag ha vært påskehøytidsdag.  I året 29 var første påskehøytidsdag på en søndag, i året 30 og året 31 var første påskehøytidsdag på en torsdag, og i året 32 var det på en tirsdag.  Innenfor de årene som korsfestelsen fant sted finnes det altså ingen påskehøytid som faller på en lørdag.

Dersom Jesus døde i året 31 eller 30 er det helt i samsvar med tegnet som krevde at Jesus var tre dager og tre netter i graven.  Det er i hvert fall absolutt sikkert at han ikke døde på en fredag.



Hjem     Artikler     Links     Kalender