Den rike man og Lazarus

Lignelsen om den rike mann og Lazarus har ofte blitt brukt for å skremme folk.  Den rike mannen i dødsriket med store piner. La oss se litt nærmere på denne lignelsen.

Hvorfor ga Jesus denne lignelsen? Vi leser i Lukas’ Evangelium 16 vers 14: "Fariseerne, som elsket penger gjorde narr av Ham (Jesus)".   Han forteller dem: "før skal det skje at himmel og jord forgår, enn at en tøddel av loven skal falle bort" (vers 17).   Han påpeker med dette at Han oppfyller loven, og selv om Fariseerne var flinke til å granske skriftene, var de allikevel ikke i stand til å se hvem Jesus var (Johannes’ Evangelium 5 vers 39).

Jesus var klar over at disse Fariseerne, som var folkets åndelige ledere, var hyklere. De skjønte ikke lovens innhold, men brukte loven for å legge "tunge byrder som er vanskelig å bære, på menneskers skuldre" (Matteus’ Evangelium 23 vers 4).   Prestene og skriftlærde var dessverre opptatt med å finne en anledning til å drepe Jesus (Markus’ Evangelium 11 vers 18). De oppfattet Jesus som en trussel, fordi folket hørte på Ham.

Når Jesus begynner lignelsen med "Det var en rik man som var kledd i purpur og fint lin, og som levde i vellyst hver dag" (Lukas’ Evangelium 16 vers 19), da henviser Han tilbake til disse Fariseerne som gjorde narr av ham.   Purpur og fint lin henviser til presteskapet i Israel, prestene brukte slike klær (2. Mosebok 28 vers 31-39).   Jesus påpekte at Fariseerne også var veldig opptatt av klesplagg med bønneremmer og minnedusker (Matteus’ Evangelium 23 vers 5), istedenfor Guds ord.

Den rike mannen kan også sammenlignes med jødene.  Paulus skriver i Romerbrevet "Hvilken fordel har da jøden, eller hvilket gagn er det i omskjærelsen? Mye på alle måter! Først og fremst det at Guds ord ble betrodd dem" (Romerbrevet 3 vers 1-2).  Jødene var rikere enn hedningene.  Det er Guds ord som er sann mat, og sann rikdom, de er veien til et evig liv.

Og så har vi Lazarus, som lå ved porten, "full av verkesår" (Lukas Evangelium 16 vers 20).   Lazarus manglet alt, han var uren.   La oss først se på navnet Lazarus, Eliazar på hebraisk, som betyr Gud er min hjelper , eller Gud er min frelser.   Hvem er Lazarus?   Hvem ble holdt utenfor det jødiske samfunn av presteskapet?  Peter forteller oss at det er lovstridig for "en jødisk mann å ha samfunn med, eller å gå inn til, en som tilhører et annet folkeslag" (Apostlenes gjerninger 10 vers 28). Hedningene ble sett på som uren .

Lazarus ønsket seg mat fra den rike mans bord, men fikk ikke tilgang. Hva er denne maten? Gud forteller oss: "mennesket lever ikke bare av brød, men mennesket lever av hvert ord som går ut av Herrens munn" (5. Mosebok 8 vers 3).  De som har Guds ord er de rike. I dette tilfellet var det Fariseerne og presteskapet som ikke var villig til å dele, men brukte Guds ord for å undertrykke, og holde folk utenfor.

Både Lazarus og den rike mannen dør, Lazarus blir båret til Abrahams fang (Lukas’ Evangelium 16 vers 22).  Han hadde Gud som frelser, og blir en del av Guds rike.  Den rike mannen blir igjen i dødsriket, han deltar ikke i oppstandelsen ved Jesu gjenkomst.

Fortelling om "stor smerte i denne flammen" (Lukas’ evangelium 16 vers 24), brukes for å forklare noe, og bør ikke oppfattes som virkelighet, fordi de dødde har ikke kunnskap (Forkynneren 9 vers 10).  Den rike mannen blir tegnet i denne lignelsen som en man med store smerter, fordi han kunne ha vært i Guds rike, dersom han hadde forstått sitt kall.  Han hadde adgang til Guds ord.   For mer informasjon om dødsriket, se artikkelen Himmel og helvete .

Lignelsen fortsetter, den rike mannen spør om Gud kan sende Lazarus tilbake til sin fars hus for å advare sine brødre.   Jesus kommer her med en viktig profetisk uttalelse: "Hvis de ikke hører på Moses og profetene, så vil de heller ikke bli overbevist selv om en sto opp fra de døde" (Lukas’ evangelium 16 vers 31).  For å forstå hvem Jesus er, må man altså være villig til å høre på hva Moses og profetene har sagt.

Jesus sto opp fra de døde, og Fariseerne og presteskapet forsto ikke hvorfor det skjedde, Presteskapet forkastet Jesus.  De hørte ikke på Moses og profetene, de så ikke profetiene som gikk i oppfylling ved Jesu død og oppstandelse.  De var dessverre kun opptatt av å bevare deres makt i samfunnet, og deres tradisjoner. Jesus sa: "forgjeves tilber de Meg, når de underviser menneskebud som om det var den rette lære» (Matteus’ evangelium 15 vers 9).

På grunn av dette oppfordret Jesus sine apostler til å gjøre " alle folkeslag til disipler" (Matteus’ evangelium 28 vers 19-20), og å lære dem alt Han hadde befalt dem. Ved Jesu død ble presteskapet fratatt sin makt, og Guds ord ble endelig tilgjengeliggjort for alle folkeslag.