Himmel og helvete

Vi kommer alle til å dø, og hva skjer etter det?  De fleste har hørt om to steder for de døde, himmel og helvete.  Helvetet er stedet for alle som ikke har blitt frelst, mens himmelen er kun forbeholdt de frelste.  Men stemmer dette overens med det som står i Bibelen?  Hva er menneskets fremtid?  Hvorfor ble vi skapt?

La oss begynne med å undersøke helvete.  Hva forteller Bibelen oss om dette stedet?  I det gamle testamentet brukes det hebraiske ordet 'sheol' for helvete, mens det nye testamentet har en del forskjellige greske ord som har blitt oversatt eller oppfattet som ordet helvete.

Her finnes blant annet det greske ordet 'hades' som betyr det samme som det hebraiske ordet 'sheol'.  Dette ordet brukes for å angi dødsriket, stedet hvor de døde er, altså graven.  Alle drar til dette dødsriket ved døden.  Jesus var der, da Han dødde (Apostlenes Gjerninger 2 vers 31).  Han har fått nøklene til dødsriket (Johannes' Åpenbaring 1 vers 18).  Han kommer for å hente oss fra døden og dødsriket ved Sin gjenkomst.

Legg merke til at Jesus sier Han var død da Han var i dødsriket.  Bibelen sier tydelig at de døde er død, de "vet ikke noe" (Forkynneren 9 vers 5), de gjør ingenting.  "Det finnes verken gjerning eller planer eller kunnskap eller visdom i dødsriket" (vers 10) skrev Salomo.  Jesus forteller oss at de døde sover (Markus' evangelium 5 vers 39).  Døden i det gamle testamentet beskrives som "å legge seg til hvile hos sine fedre" (2. Krønikebok 12 vers 16; 32 vers 33; osv).  Verken himmel eller helvete nevnes som de dødes oppholdssted.

Døden er altså en slags søvn, og vi må vekkes tilbake til livet derifra.  Vi finner denne tankegangen allerede i Jobs bok i det Gamle Testamentet, Job spør: "Blir en man levende etter at han er død?", han viste at det ville ta tid, fordi han svarte: "Jeg vil vente ... Du skal kalle, og jeg skal svare Deg. Du skal lengte etter dine henders verk" (Jobs bok 14 vers 14,15).   Det er kun ved Jesu gjenkomst at de døde kan få et nytt liv.  Job skjønte det, han sier "Jeg vet at min Gjenløser lever", og at han ville på et tidspunkt frem i tid se Gud (kapittel 19 vers 25,26).

Jesus har nøklene til dødsriket.  Han kan derfor hente de døde derifra.  Som Paulus forteller oss: "For Herren selv skal komme ned fra himmelen og de døde i Kristus skal stå opp først" (1. Tessalonikerbrev 4 vers 16).   De døde venter altså på Jesu gjenkomst i graven.  Først ved Jesu gjenkomst vil noen våkne fra døden og komme til liv igjen. 

I dag finnes det ingen mennesker verken i himmelen eller i helvetet.  Dette påpekte Jesus da Han sa: "ingen er steget opp til himmelen" (Johannes' evangelium 3 vers 13).   Dette bekreftes av apostelen Peter da han forklarte: "David for ikke opp til himmelen" (Apostlenes gjerninger 2 vers 34).  David er både "død og begravet" (vers 29).   Se artikkelen Den rike man og Lazarus for en forklaring av denne lignelsen.

Jesus advarer oss å frykte "Ham som er i stand til å ødelegge både sjelen og legemet i helvete" (Matteus' evangelium 10 vers 28).  I Markus evangeliet leser vi: "Det er bedre .. å gå vanfør inn til livet, enn å ha to hender og komme til helvete, inn i ilden som aldri skal slokkes, hvor deres mark ikke dør, og ilden ikke slokkes" (Markus' evangelium 9 vers 43, 44). 

Ordet helvete er en oversettelse av det greske ordet 'Gehenna'.  Gehenna betyr Hinnoms dal.  Hinnoms dal er stedet hvor søplet ble brent opp, utenfor Jerusalem i Jesu tid.  Denne ilden ble holdt brennende dag og natt.  Her fantes det mange mark som levde av søplet som var bare delvis brennt opp.   Denne ilden slukket aldri, og det ble aldri tomt for mark der.  Marken fortsatt å leve uansett hvor mye søppel ble brent.

Paulus forteller oss mer om denne ilden; han forteller oss at ilden skal prøve den enkeltes arbeid og finne ut hvilken kvalitet det er av.   Hvis det verk han har bygd opp blir stående, skal han få lønn.   Hvis hans verk brenner opp, skal han lide tap.  Men selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild.  Ildens hensikt er altså frelse (1 Korinterbrev 3 versene 13-15).  Ilden er et renselses prosses, det ødelegger ikke alt.

Vi finner flere opplysninger om denne ilden i Johannes Åpenbaring.  Etter Jesu gjenkomst finnes det en "ildsjø som brenner med svovel".  Dyret, det vil si verdens hersker, og den falske profeten blir kastet i den (Johannes' Åpenbaring 19 vers 20).  I ilden vil deres kropp bli tilintetgjort, fordi Bibelen forteller oss, at ved døden, "vender støvet tilbake til jorden der det var fra før, men ånden (eller sjelen) vender tilbake til Gud som gav den" (Forkynneren 12 vers 7).  Det er kun kroppen, og ondskappen tilknyttet den, som tilintetgjøres i ilden. 

Legg merke til at denne ildsjøen brenner med svovel.   Hva er dette?   Hvorfor brukes det svovel i denne ildsjøen?   Svovel brukes for å rense sølv og gull.  Uttrykket "ildsjøen som brenner med svovel" peker altså på en renselses prosess, ikke en tilintetgjørelse.  Ilden brukes for å prøve våre hjerter (Salomos ordspråk 17 vers 3).   Gud sier klart at Herren skal ikke støte bort for evig (Klagesangene 3 vers 31).  

"Det er bestemt for menneskene én gang å dø, og deretter dom" (Hebreerbrevet 9 vers 27).  Samtidig er det bestemt at alle mennesker skal stå opp fra de døde, både store og små (Johannes' Åpenbaring 20 vers 12,13).  Noen står opp til evig liv (vers 4), mens andre står opp til dom (vers 12).  De som står opp til dom, trenger mer tid til å bli frelst.

Det finnes altså to oppstandelser.  Den første er en bedre oppstandelse (Johannes' Åpenbaring 20 vers 6; Hebreerbrevet 11 vers 35) enn den annen, men "Alle vil bli gjort levende i Kristus" (1 Korinterbrev 15 vers 22).  De som tilhører Kristus vil stå opp ved Hans komme (vers 23), og delta i den første oppstandelse.  Kun de får styre med Jesus Kristus i tusen år, og den annen død har ingen makt over dem (Johannes' Åpenbaring 20 vers 4, 6).  De vil stå opp til et evig liv.  Dette er de som "holder Guds bud og har Jesu vitnesbyrd" (Johannes' Åpenbaring 12 vers 17 og 14 vers 12).

Etter at Jesus har styrt i tusen år kommer det en ny oppstandelse.  De som deltar i denne oppstandelsen kan dø igjen (Johannes' Åpenbaring 20 vers 6).  Dette er de som profeten Esekiel profeterte om i kapittel 37.  Han skrev: "Så sier Herren Gud: Se, Mitt folk, Jeg skal åpne deres graver, la dere komme opp fra gravene og føre dere inn i Israels land.  Jeg skal gi Min Ånd i dere og dere skal leve.  Jeg skal la dere hvile i deres eget land.  Da skal dere kjenne at Jeg, Herren, har talt det, og at det er Jeg som gjør det, sier Herren" (Esekiel 37 vers 12-14).

Paulus forteller oss også at Jesus vil bringe alle tilbake fra døden (1 Korinterbrev 15 vers 22).  Når Jesus kommer tilbake til jorden har Han nøklene til Dødsriket og til Døden (Johannes' Åpenbaring 1 vers 18), Han kan hente oss derifra.  Jesus vil levendegjøre alle etter sin egen avdeling (1 Korinterbrev 15 vers 23).  Vi vil se våre kjære igjen.

Gud åpenbarte noe mer om den annen oppstandelse til profeten Jesaja i kapitell 65.  "Jeg skaper Jerusalem til fryd og hennes folk til glede.  Jeg skal fryde Meg over Jerusalem og glede Meg over Mitt folk.  Aldri mer skal den gråtendens og den skrikendes røst høres i henne.  Der skal det ikke lenger være noe spedbarn som bare lever noen få dager.  Det skal ikke være noen gammel som ikke når sine dagers fulle mål.  For ung er den som dør hundre år gammel, men synderen som er hundre år gammel, skal være forbannet" (Profeten Jesaja vers 18-20). 

Alle vil få 100 år til å omvende seg.  Disse 100 år er selve oppstandelsen til dom.   Etter dette vil de bli forbannet dersom de nekter å gjøre Guds bud. "Salig er de som gjør Hans (det vil si Guds) bud, slik at de kan ha rett til livets tre og kan komme inn gjennom portene til Staden (det himmelske Jerusalem).  Utenfor er hundene og trollmennene og de som lever i hor og morderne og avgudsdyrkerne og hver av den som elsker og gjør løgn (Johannes' Åpenbaring 22 vers 14,15).

Om vi fortsetter å lese i Jesaja: "De skal ikke bygge og en annen bo" (Profeten Jesaja 65 vers 22).  Alle lever samtidig.  Ingen blir født, ingen dør.  "De skal ikke plante og en annen ete.  For som treets dager, slik skal mitt folks dager være.  I mange dager skal Mine utvalgte til fulle nyte frukten av sine henders gjerninger.  De skal ikke slite forgjeves, og ikke føde barn til ødeleggelse.  For de er ætten som er Herrens velsignede, deres etterkommere er sammen med dem " (vers 22-23). 

Dette er noe stort å se frem til, tiden Gud omvender hele verden, og hele slekten bor sammen.  Gud vil at alle blir frelst og får et evig liv (Peters andre brev 3 vers 9).  Dette er Guds hensikt, dette er Hans plan.  Etter dette har blitt gjennomført vil døden ikke lengre eksistere (1 Korinterbrev 15 vers 25-26).  Guds ønske er å hjelpe oss videre, alle sammen, og Hans lov, de ti bud, er begynnelsen på denne veien.