Sabbaten

Da Gud skapte mennesket bestemte Han å velsigne dagen Han ble ferdig på.  Han erklærte denne dagen hellig.  Sabbaten ble til for å minne oss hver uke at livet, som kan måles i tid, er en gave fra Gud.

Vi leser i første Mosebok: "På den syvende dag fullendte Gud Sitt verk," (1. Mosebok 2 vers 2).  Det er viktig å legge merke til at skapelsesarbeidet blir fullendt på den syvende dag.   Det som skjedde, og fortsatt skjer på den syvende dag er altså en del av selve skapelsen.  Vi leser: " Så velsignet Gud den syvende dagen og helliget den," (vers 3).  På den sjette dag hadde Gud sett på alt Han hadde skapt, og bestemt at "det var overmåte godt..."(1. Mosebok 1 vers 31), men allikevel var skapelsen ikke fullendt.

På den syvende dag, det vil si sabbaten, bestemte Gud at noe manglet.  Skapelsen trengte en hviledag, og en enhet for tidsberegning.  Sabbaten ble skapelsens avslutning.  En dag som ville komme igjen hver uke, og kunne brukes til det som skapelsen manglet.  Den syvende dag ble derfor velsignet, og helliggjort av Gud til dette formålet.  Sabbaten trengtes altså for at Guds skapelsesarbeid kunne bli fullendt i oss, og dette krevde tid.

Jesus Kristus kom og bekreftet dette da han fortalte fariseerne: "Sabbaten ble til for menneskets skyld,.." (Markus' evangelium 2 vers 27).  Sabbaten er Guds gave til oss.  Den ble skapt for oss mennesker.

Da Israelittene befant seg i landet Egypt, sendte Gud Moses for å befri dem. Etter ti plager kunne folket dra ut.  De dro til Sinai ørkenen og ankom dit i den tredje måneden (2. Mosebok 19 vers 1).   På dette tidspunkt sluttet Gud en pakt med Israelittene, og de ti bud (paktens ord) ble gitt.   Ett av de ti bud er: "Husk på sabbaten, så du holder den hellig" (2. Mosebok 20 vers 8).

Men før de ankom Sinai ørkenen helligholdt de sabbaten.   De hadde mistet kunnskap om den mens de var i Egypt, men Gud bestemte å minne dem om sabbaten "på den femtende dagen i den andre måneden". (2. Mosebok 16 vers 1)   Gud fortalte dem at den syvende dag var annerledes.  På denne dagen skulle de ikke dra ut for å lete etter mat.  Dette skjedde før de ti bud ble gitt.

Gud sa til Moses: " Se, Jeg vil la det regne brød fra himmelen til dere. Folket skal gå ut og samle en viss mengde hver dag, så Jeg kan prøve dem, og se om de vil vandre etter Min lov eller ikke.   På den sjette dagen skal det skje: Når de lager i stand det de har hentet, skal det være dobbelt så mye som de samler daglig " (2. Mosebok 16 vers 4,5).   Legg merke til at Guds lov om sabbaten eksisterte, selv om Israelittene ikke helligholdte den, og ikke hadde nådd frem til Sinai ennå.  Gud ønsket å prøve dem, for å se om de ville holde sabbatsloven.

Etter at noen prøvde å samle manna på sabbaten, sa Herren til Moses: "Hvor lenge vil dere nekte å holde Mine bud og Mine lover?", og Moses formante: "Dere må se at det er Herren som har gitt dere sabbaten.  Derfor gir Han dere brød for to dager på den sjette dagen..." (vers 28,29).  De burde altså ha visst at Herren hadde gitt dem sabbaten, og at helligholdelse av denne dagen var en del av Guds lov.  Sabbaten ble jo gitt og erklært hellig ved skapelsen.

Da Gud ga de ti bud til Israelittene sa Han: "Husk på hviledagen, så du holder den hellig.  Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning"... (2. Mosebok 20 vers 8).  Legg merke til at Gud gir oss seks dager for å gjøre vår gjerning .  Den syvende dag skal vi altså ikke gjøre vår gjerning.  Denne dagen tilhører Gud, og ble skapt for Guds gjerning.

"For i seks dager dannet Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem, og Han hvilte på den syvende dagen.   Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den." (2. Mosebok 20 vers 11).  Ved skapelsen bestemte Gud å gi oss seks dager for å gjøre det som kreves for å leve på denne jorden.  Men mennesket trengte noe mer enn dette, dersom det skulle leve i evig tid.  Derfor ble sabbaten til.

Gud fortalte Moses: "mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert ord som går ut av Herrens munn" (5. Mosebok 8 vers 3).  Vi er Guds skapninger.  Vi trenger Guds veiledning.   Gud vet hvordan vi skal leve et godt og trygt liv.  Vi trenger tid for å høre på Guds ord.  Vi må lære fra Han.  Kun Han vet veien til et evig liv.  Vi blir derfor oppfordret til å gjøre alle folkeslag til disipler og å lære dem å holde alt som Gud sier (Matteus' Evangelium 28 vers 19,20).

Ved å helligholde sabbaten erkjenner vi at Gud er vår skaper, og at Han vet hva vi har behov for.  Ved å leve etter Guds bud og lover, utfører vi Guds gjerning.

Da Moses minnet folket Israel om pakten som Gud hadde inngått med dem, oppfordret han dem om de ti bud, han sa: ".... den syvende dagen er sabbat for Herren din Gud.   Da skal du ikke gjøre noe arbeid.... For du skal komme i hu at du selv var trell i landet Egypt, og at Herren din Gud førte deg ut derfra med sterk hånd og utrakt arm.  Derfor har Herren din Gud befalt deg å holde sabbatsdagen" (5. Mosebok 5 vers 14, 15).

Sabbaten skal altså være til minne for at vi har blitt satt fri fra trelldom.  Gud har befridd oss fra overtro og redsel.  Vi vet at Gud styrer alt, og vi trenger ikke å være redde.  Vi skal derfor hvile en dag i uken.  Gud skapte tid for dette.  Tid til å nyte det som Gud har skapt for oss.  Gud vet at vi trenger tid til å tjene Ham, tid til å være glade og til å vise vår takknemlighet.  Uten Gud strever vi bare etter ting vi ikke kan ta med oss i døden.   Gud vil at vi har en fremtid etter døden, en åndelig fremtid.

Hele skapelsen trenger Guds sabbat.  Gud har bestemt: "den syvende dagen er sabbat for Herren din Gud.  Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du, din sønn, eller din datter, din tjener, eller din tjenestekvinne, din okse, ditt esel eller noen av dyrene dine eller den fremmede som bor innenfor dine porter, for at både din tjener og din tjenestekvine kan hvile på samme måten som du (5. Mosebok 5 vers 14)".  Vi skal altså dele vår sabbatshvile, også med dyrene som vi har ansvar for.

Guds lov setter oss fri, fordi Hans lov lærer oss hvordan vi kan leve et sunt og lykkelig liv.  Den viser oss samtidig veien til et evig liv, og friheten hele skapelsen vil oppleve i Guds rike.  Sabbaten forteller oss at vi en dag i fremtid "skal bli fridd ut fra forgjengelighetens trelldom og ført inn i herlighetens frihet" (Romerbrevet 8 vers 23).

Etter at Gud hadde gitt de ti bud, sa Han til Moses: "Mine sabbater skal dere holde, for det er et tegn mellom Meg og dere i alle slekter som kommer, .... Derfor skal dere holde sabbaten, for den er hellig for dere... Seks dager skal arbeidet utføres, men den syvende dagen er sabbaten for hvile; den er hellig for Herren.... Derfor skal Israels barn holde sabbaten i alle slekter som kommer, som en evig pakt.  Den er et tegn mellom Meg og Israels barn til evig tid.  For i seks dager dannet Herren himmelen og jorden, og på den syvende dagen hvilte Han og pustet ut" (2. Mosebok 31 vers 13-17).

Legg merke til at både pakten og tegnet skal vare evig.  Gud minnet profeten Esekiel om dette tegnet da Han sa: "Jeg ga dem Mine lover og gjorde Mine dommer kjent for dem.   For det mennesket som gjør etter dem, skal leve ved dem.  Jeg gav dem også Mine sabbater.  De skulle være et tegn mellom dem og Meg, så de skulle kjenne at Jeg er Herren som helliger dem" (Profeten Esekiel 20 vers 11,12).  Sabbaten tilhører altså Gud, og den er et evig tegn mellom Han og Hans folk.  Den er tegnet for Guds pakt med oss. Det finnes flere sabbater , høytidsdagene er også kalt sabbat. Se artikel Herrens høytider .

Sabbaten er Guds tegn for alle folkeslag.  Gud fortalte profeten Jesaja: "Salig er det menneske... som holder sabbaten og ikke vanhelliger den, ... La ikke fremmede som holder seg til Herren, tale og si: "Herren har skilt meg fullstendig fra Sitt folk."... For så sier Herren: Til de ... som holder Mine sabbater.... og holder fast på Min pakt.... Jeg vil gi hver av dem et evig navn, som ikke skal utslettes.  Også de fremmede som holder seg til Herren for å være Hans tjenere, hver som holder sabbaten.... og som holder fast på Min pakt, dem skal Jeg føre til Mitt hellige berg, og la dem glede i Mitt bønnehus.... For Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk"(Profeten Jesaja 56 vers 2-8).

Sabbaten er tegnet på Guds folk til evig tid.  Ved å helligholde sabbaten erkjenner vi derfor at vi er Guds folk, og at vi tilhører Ham.

I det nye testamentet blir vi kjent med Jesus Kristus (Jashua HaMasiach).   Han vokste opp i et jødisk samfunn.  Det ble derfor en vane for ham å gå i synagogen på sabbaten (Lukas' evangelium 4 vers 16).   Han holdt den sammen med sine foreldre.  Det var også på sabbatene at han underviste folket (vers 31).  Han understrekte at det er "tillatt å gjøre godt på sabbaten" (Matteus' evangelium 12 vers 12).  Han påpekte altså at vi ikke skal tilbe selve dagen, men at denne dagen ble til for å lære om Gud, vår Skaper.  Jesus var derfor imot alle regler og påbud som jødene hadde i henhold til sabbaten.

Senere i det nye testamentet treffer vi apostelen Paulus.  Han reiste rundt og forkynte evangeliet om Jesu død og oppstandelse.  Lukas forteller oss om Paulus i Apostlenes Gjerninger.  Han sier at Paulus talte i synagogen hver sabbat (Apostlenes gjerninger 18 vers 4).  Hver gang han kom til en ny by gikk han altså inn i synagogen på sabbaten (Apostlenes gjerninger 17 vers 2).  Når hedninger omvendte seg samlet de seg også på sabbaten slik som jødene hadde gjort i alle år (Apostlenes gjerninger 13 vers 42-44).

Etter at apostlene oppdaget at Gud kalte mange hedninger holdt de et møte i Jerusalem for å diskutere problemene som oppsto.  På dette møtet bestemte de at de ikke trengte å skrive mye til dem om loven fordi: "Moses har fra gammel tid av noen som forkynner ham i hver by, og han blir opplest i synagogen hver sabbat" (Apostlenes gjerninger 15 vers 21).  De bestemte altså at hedningene kunne dra til synagogen for å bli kjent med loven.  De trengte kun å kjenne til noen få enkle regler før de begynte å gå i synagogen.

Kristne i ny testamentiske tider helligholdt sabbaten slik som jødene og Jesus selv hadde gjort.  Apostelen Paulus skrev til menigheten i Kolosse: "La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller i spørsmål om en høytid eller nymånedag eller sabbater!" (Paulus' brev til kolosserne 2 vers 16).  Dette ble skrevet til en menighet som holdt sabbaten og bibelske høytidsdager.  Paulus forteller dem at de ikke skulle la seg dømme av de som ønsket en masse regler og påbud for slike dager.  Dette er i samsvar med det som Jesus lærte.

Jesus fortalte oss at han er " herre over sabbaten" (Lukas' evangelium 6 vers 5). I dag er Han vår åndelige lærer, vår hyrde og vår Herre.  Han er sabbatens Herre, sabbatens Gud.  Han har lært oss å holde sabbaten, slik som Han også holdt sabbaten da Han levde.  Sabbaten får oss til å se fremover til Guds rike og verdens frelse.

Forfatteren av brevet til Hebreerne forteller oss: "det gjenstår en sabbatshvile for Guds folk.  For den som er kommet inn i Hans hvile, har også selv fått hvile fra sine gjerninger slik Gud hvilte fra Sine" (Hebreerbrevet 4 vers 9-10).  Vi som Israelittene i ørkenen er på vei mot Guds rike som kommer ved Jesu gjenkomst.  Mens vi er på vei gjenstår altså dette kravet om sabbatshvile, selv om vi er frelst, det vil si vi har kommet inn i Guds hvile.  Vi trenger sabbaten for å lære om Gud.

Ved å hvile fra våre gjerninger hver sabbat får vi tid til å bli kjent med Gud.  Vi erkjenner at vi er fremmede og gjester på denne jorden, som Gud har skapt for oss som et midlertidig bosted.  Vi erkjenner at vi er bare her for en kort stund, mens vi ser frem til en evig fremtid, og den fullkomne sabbatshvilen i Guds riket, i en ny himmel og en ny jord... hvor det finnes ingen død (Johannes' Åpenbaring 21 vers 1-4).

Da skal "fra den ene nymåne til den andre og fra den ene sabbat til den andre" alle mennesker komme til Gud for å tilbe Ham (profeten Jesaja 66 vers 22-24).